To gutter ble sendt til rektor. Rektor spurte den første:

Hva galt har du gjort?

Jeg har bare kastet Stein i vannet, svarte gutten.

Ja men det er da ikke så farlig, sa rektoren.

Hva har du gjort da? spurte hun den andre.

Ikke noe, det er jeg som er Stein!

Lærerinnen snakket om Paradiset og sa at vi alle stammer fra Adam og Eva. Lille Per strakte opp hånden og sa:

Pappa sier at vi stammer fra apene.

Mulig det, Per, men det er ikke din slekt vi snakker om nå!

I norsktimen på skolen pekte læreren på lille Eva og spurte:

Kan du si meg to pronomener?

Hvem? Jeg?

Flott. Du kan mer enn jeg trodde!

Hvordan går det med din sønn, studerer han fremdeles?

Ja visst, han leser alt han kan.

Men hadde det ikke vært bedre om han leste alt han ikke kunne?

Per satt og spiste chips i timen.

Da sa læreren:

dette vil jeg ikke ha noe av Per

Da svarte Per:

Du må ikke tro at du får noe heller.

Dere er så dårlig i matematikk at 60 prosent av dere kommer til å stryke,

sa læren til klassen.

Da svarte lille Per:

Ha-ha, det går jo ikke, så mange er vi ikke engang"

Lærerinnen ville vite litt mer om lille Per,s fremtid.

Hun spurte :

Hva vil du gjøre når du blir så stor som meg?

Per:

Slanke meg.

Nå, Per, hva lærte dere på skolen i dag?

Hvordan man lager dynamitt.

Hva skal dere gjøre på skolen i morgen da?

Hvilken skole?

Venneslaruta ble lenge drevet av brødrene Bendik og Johannes. Så var det eleven som hadde problemer med å lære seg navnet til døperen Johannes. Moren sa til han at han bare skulle tenke på Johannes på Venneslaruta. Jo, det var en god ide, tenkte gutten og gikk glad å fornøyd til skolen neste dag. Frøkna spurte ganske riktig hva døperen i det nye testamentet het. Uten betenkningstid svarte gutten

Bendik!

Nei det var Johannes svarte frøkna.

Da hørte de fra gutten:

Ja det va det æ visste at det va ein frå Venneslaruta!

På skolen:

Kan du si meg hvor Liverpool ligger?

Eh, nesten øverst på tabellen i Premier League!

Mamma til Per:

Hvor er karakterboka di?

Ole låner den.

Hvorfor det?

For å skremme foreldrene sine.

Læreren stod og forklarte klassen at noen barn ble født for tidlig. Da rakk lille Per opp hånden og sa:

Da hadde jeg flaks. Jeg ble født akkurat på fødselsdagen min, jeg.